Informasjon om samfunn

Landbruk har stor samfunnsmessige betydningen i hele landet, både når det gjelder bosetting, sysselsetting, samisk kultur og av sikkerhetspolitiske grunner.

Referat fra Rådsmøte i Bodø 22. november

Styringsgruppa med leder Grete-Liv Olaussen, medlemmene Anders Johansen og Marielle De Roos fortsetter frem til neste valg som vil finne sted på Rådsmøte 8. februar i Bodø.

Årets Circumpolar Agricultural Conference er den 9. i rekken

Konferansen holdes hvert 3. år og årets konferanse ble avholdt i Reykjavik 6.-8. oktober. Ca 100 deltakere fra land i det cirkumpolare området deltok både som foredragsholdere og deltakere. Foredragsholderne kom fra Yokon, Saskatchewan og Newfoundland i Canada, Alaska, Island, Norge, Finland og Russland. Alle har jordbruksproduksjon i arktiske strøk og har mange felles muligheter,…

Les mer

Nordnorsk Landbruksråd på CAC 2016 i Reykjavik

6.- 8. oktober deltok Nordnorsk Landbruksråd på Circumpolar Agricultural Conference på Island – med representantene Grete-Liv Olaussen og Anne-Karine Statle. Henholdsvis leder i Landbruksrådet og prosjektleder for «Økt verdiskaping på mat fra Arktisk landbruk» For å se hele presentasjonen trykk på linken under: arctic-brand-promoting-arctic-food-from-northern-norway Hovedtema for konferansen var hvordan lokal matproduksjon kan medvirke til utvikling…

Les mer

Et felles løft i Arktisk landbruk

Prosjektet eies av Nordnorsk Landbruksråd og har som mål å skape god informasjon og gode informasjonskanaler der man får formidlet begrepet og innholdet i Arktisk Landbruk. Informasjon og informasjonskanaler er en viktig premiss for å lykkes i satsingen med Arktisk landbruk. Prosjektet har hatt tre hovedaktiviteter: Etablering av Arktisk landbruk på nett. Markedsføring av Arktisk…

Les mer

Arktisk landbruk – Nye veier for Arktisk grønnsaksproduksjon

Lokalmat er i skuddet. Etterspørselen og salget av lokalmatprodukter har økt de siste årene. Grønnsaker dyrket i nordlige strøk er kjent som «gode, sprø, saftige og søte». Derfor bør vi dyrke mer. Det skal prosjektet «Nye veier for arktisk grønnsaksproduksjon» bidra til. Kålrot og gulrot dyrket under midnattssol og i kjølig klima inneholder færre bitterstoffer…

Les mer

Arktisk landbruk – matproduksjon i midnattsol og mørketid

Den nordnorske bonden produserer mat i midnattsol og mørketid. Dette klima sammen med topografien og geologien bidrar til å gi råvarene fra det nordnorske landbruket karakter og særpreg. Det gir kvalitetsfortrinn med mulighet for ekstra verdiskaping under begrepet «arktisk landbruk».   Artikkelserie Utover sommeren og høsten vil vi presentere en serie med artikler fra det…

Les mer

Masteroppgave «Sterkere sammen» – Mari Engh

Oppgaven med undertittel – En studie av levedyktige regionale matnettverk – ble i mai levert av Mari Engh ved NTNU, som hennes masteroppgave i entrepenørskap, innovasjon og samfunn.

Studien har forsøkt å gi svar på «Hvilke faktorer er viktige for å utvikle vellykkede regionale matnettverk?» Oppgaven kan leses i sin helhet her: Masteroppgave. MariEngh.

 

Viktige jordressurser i Nordland er kartlagt

Etter initiativ fra Norsk Landbruksrådgivning (NLR) Lofoten, ble Vestvågøy kommune valgt ut som område for utprøving av en ny forenklet jordsmonnkartlegging, med vekt på jordkvalitet og dreneringsforhold.

Les mer

Søtere, sprøere og friskere grønnsaker i nord

Den gjengse oppfatningen er gjerne at det er bare ulemper ved å drive jordbruk langt mot nord. Låg tempertur og kort vekstsesong gir mindre og dårligere avlinger. Nå kan forskerne fortelle at det kan være tvert imot.

Les mer

Hagemarkskog i Vingelen, Tolga. Foto: Yngve Rekdal

Den innmarksnære utmarka

Norsk matproduksjon skal aukast. Det kan gjerast ved å intensivere produksjonen på det arealet som er dyrka, eller gjennom nydyrking. Frå utmark kan vi også meir enn doble fôruttaket, men dette forutset nok tilgang på vinterfôr.

Les mer

Geiteflokk ved Lykkjestølane i Øystre Sildre. Foto: Yngve Rekdal/Skog og landskap

Mat kan produserast i utmark

Auka matproduksjon krev at heile landet blir teke i bruk. Noreg har svært lite dyrka areal for produksjon av mat. Berre 10 millionar dekar, eller 3 prosent av landarealet, er jordbruksareal.

Les mer

Vi må kunne leve som andre familier

GEITBONDE: Elise Blixgård (35) har valgt å være bonde på heltid. Hun har en bachelor i samfunnssikkerhet og miljø, og kunne helt fint hatt en annen jobb. – Men det er fantastisk å jobbe som bonde. Jeg har en frihet som ikke kan betales i penger. Likevel må vi jo kunne betale regninger, samt leve…

Les mer

Storbonden har blitt leilending

Nordnorske gårdsbruk blir større og større, men utvidelsen er i stor grad basert på leid jord. I tidligere tider var leilendingen den som leide jorda av godseieren. I dag er det omvendt.

Les mer

Arktisk landbruk om 10 år

Nord-norske bønder har høyest andel av leiejord i landet. Samtidig har de størst dyrkingsreserver. Dyrking fremfor jordleie kan gi mer effektiv drift for den nord-norske bonden. Utfordringen er å ta det i bruk.

Les mer

Bonden og miljøet

Mat kan produseres i et landskap fattig på biologisk mangfold, kulturminner og andre landskapselementer, men det kan også skje i et landskap som gir så mye mer enn ren kaloriproduksjon.

Les mer

Nye kart som viser landskapets tilstand og endring

Landskapet gir oss følelsen av tilhørighet til et sted, og er med på å fremme helse, trivsel, rekreasjon og friluftsliv. Landskapet betyr mye for reiselivet og påvirker økonomien, for eksempel gjennom markedsverdien på boliger og eiendommer.

Les mer

Troms er frodigaste fylket

Ein ny oversikt over naturen i Troms synleggjer eit frodig og mangfaldig planteliv som gjer at Troms kan kallast det frodigaste fylket i landet.

Les mer

Mer skog i Nordland

De siste tallene fra Landsskogtakseringen viser mye løvskog og mer gran nord for Saltfjellet. Store mengder hogstmoden og drivverdig granskog blir tilgjengelig etter 2040.

Les mer